Tidsfølelse på Grunnlovsdagen

Jeg husker oldefar godt. Stemmen. Fortellingene. Alvor og humor. Alene i det hvite huset ved Nidelva. Sammen med undulaten, riktignok. Oldefar ble født i 1893. Det var det året Rudolf Diesel fikk patent på dieselmotoren og Coca Cola ble registrert som varemerke, mens Nansen seilte med “Fram” mot Nordpolen. Er det lenge siden? Jeg vet ikke.

Tippoldefar

Tippoldefar

Oldefars far – min tippoldefar – ble født i 1843. Det er han på bildet. Han døde noen tiår før jeg ble født, men vi har bildene og historiene om han. Tippoldefar kjente folk som levde da Grunnloven ble utformet og vedtatt på Eidsvold i 1814. Det er altså ikke lengre siden enn det. 200 år i dag.

Det føles tyngre å klare å tenke 200 år fram i tid, når 400-årsjubileet skal feires. 2030 virker også veldig lenge til, selv om det bare er 16 år til. Det er hele 36 år til 2050. Da skal Norge i følge Klimaforliket for lengst være klimanøytralt. Bare nevner det. For 36 år siden sang Abba “Thank you for the music”. Ikke så lenge siden, det.

Om 86 år er dette hundreåret over. En god del av de som fødes i år vil da trolig fortsatt være i live. Godt voksne, og med barn, barnebarn og kanskje oldebarn som lærer om Eidsvold 1814. For i 2114 skal Norge feire 300-årsjubileum for Grunnloven. Det blir sikkert litt av en feiring, det også.

De aller fleste som snakker om den globale oppvarmingen og de kommende klimaendringene, snakker om hvordan utviklingen ser ut til å bli resten av dette århundret. 3-4 grader temperaturstigning. Havet vil stige litt, men trolig ikke så mye som en meter. Før 2100. Mye annet vil endre seg. Det kan vi snakke om en annen dag, ikke på festdagen 17. mai.

Hva med det neste hundreåret, til år 2200 og til grunnlovsåret 2214? Det snakkes det lite om. Forståelig nok. Smelter eksempelvis innlandsisen på Grønland helt, stiger havnivået globalt med 7 meter, sånn cirka. Og smelter gjør den, om temperaturen i snitt på Grønland stiger med 3 grader. Det tar bare litt tid. Men la nå det ligge i dag.

Hvordan vil Verden og Norge se ut om 200 år? Det er det svært vanskelig å se for seg. Kanskje vil jeg da være noens tipptipptippoldefar.
Er det lenge til?
Jeg vet ikke.

Gratulerer med dagen!

 

Reklamer

Min afrikanske opprinnelse

Et av de store spørsmålene som kan dukke opp av og til, er hvor vi – jeg – kommer fra. Hvem var mine forfedre? Hvor og hvordan levde de? Hvordan var de? Hvordan var samfunnet de levde i? Mange spørsmål utledet av det første.

Jeg har derfor syslet en del med slektsgranskning, og stadig fått tak i mer informasjon om mine forfedre noen få generasjoner tilbake i tid. Som regel stopper tilgangen til opplysninger opp når en går 2-300 år tilbake i tid.

Nysgjerrigheten ble derfor vekket da jeg hørte om  et prosjekt i regi av National Geographic: The Genographic Project. Her samler de inn DNA-prøver fra de som melder seg til å delta i prosjektet. På bakgrunn av analyser av DNA-prøvene forsøker de å kartlegge hvordan mennesket har forflyttet seg fra opprinnelsen. Jo flere som sender inn, desto bedre vil kartleggingen bli.

Så jeg bestilte og mottok et prøvesett, utførte testprosedyren (skrape med en liten børste i munnhulen), sendte inn og fikk omsider en rapport som viser reiseruta til mitt Y-kromosom! Y-kromosomet overføres uendret fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Uendret, med unntak av mutasjoner som oppstår. Disse mutasjonene kalles markører, som også kan følges fra generasjon til generasjon.

Resultatene var kanskje ikke særlig overraskende, men likevel var det med en viss følelse av høytid jeg leste rapporten om hvor jeg kommer fra: På et kart var det trukket opp en lang reise som startet i det nordøstlige Afrika, i området ved Rift-dalen, kanskje i dagens Etiopia, Kenya eller Tanzania for ca 50.000 år siden.

M168 er navnet på markøren på Y-kromosomet til min først registrerte forfar – min afrikanske opprinnelse. Hans etterkommere ble den eneste slektslinjen som har overlevd utenfor Afrika. Han blir derfor en felles forfar til alle ikke-afrikanske menn som lever i dag.

Da isen over nord-Europa begynte å smelte for 50.000 år siden, fikk man en periode i Afrika med et varmere og fuktigere klima. Dette medførte at Sahara-ørkenen en tid ble til frodig savanne med et dyreliv som var jaktbart. Man fikk med andre ord en slags ‘korridor’ gjennom den tidligere hindringen som Sahara som ørken representerte. Samtidig utviklet mennesket økt intelligens, og man fikk forbedrede verktøy og våpen som samlet sett ga mennesket en mulighet til å utforske nye muligheter.

Andre markører i Y-kromosomet viser en reiserute via midt-Østen, Balkan, Spania (i tilflukt fra den siste istida i nord-Europa) og til slutt hit til nordvest-Europa – meg.

En kan bare fantasere om hvilke utfordringer, drama, liv alle disse forfedrene opplevde, og hvordan deres ferd var fra Afrika og – steg for steg – hit til et lite sted i Norge. Hver og en i en lenke direkte til meg.

Ser en det ut fra slike lange linjer, kaster det et annet lys over de diskusjonene som kommer opp med jevne mellomrom om innvandring, rase- og kulturblanding, nærmest som om dette er et nytt fenomen som nå skaper helt nye utfordringer. Innvandring, rase- og kulturblanding har pågått kontinuerlig i de titusener av år siden M168 og hans gruppe dro ut av Afrika gjennom Sahara og etterkommerne som siden har befolket blant annet Europa. Det samfunnet vi har i dag er resultatet (skapt av) av slike menneskeforflytninger.

Anbefaler flere å delta i dugnaden til The Genographic Project, slik at kartleggingen av vår felles forhistorie stadig blir forbedret. Det har betydning for vår forståelse av oss selv og av framtidige samfunnsendringer.