Årets første padletur

Endelig klart for årets første og svært etterlengtede padletur! Har også tidligere år gjerne startet sesongen i april. I dag er det ingen tvil, alt ligger til rette for en flott tur. Bor så nære sjøen at det enkleste er å trille kajakken etter meg på dertil egnet tralle. 5 små minutter å spasere ned til havna. Jeg er ikke alene, båtfolket er også i full gang med å starte sesongen.

Så er jeg nede i kajakken og glir rolig ut fra havna, herlig følelse. Små krusninger på overflata, en liten bris blafrer i mot meg. Legger kursen langs land ut mot den åpne fjorden. Passerer noen hytter, enkelte er åpenbart allerede i full bruk. Mye som skal gjøres klart.

Runder neset og fjorden åpner seg. En annen kajakkpadler kommer i mot, er på tur heim. Vi hilser og stopper, får en hyggelig prat om kajakkutstyr og erfaringer. Alltid noe nytt som frister. Takk for praten, snakkes! Og jeg glir videre utover. Stillheten smyger seg innpå – selv om jeg bare er få minutter utenfor byen.

Et lite stykke framfor meg ser jeg vannoverflata brått stilne, et speil av himmel åpner seg så langt jeg ser. Noen padletak videre og jeg legger ned åra, siger lydløst langs berget. Eventyrlig.

Hemnafjellet er fortsatt snøkledd.

Fra en strand ser jeg hvit røyk fra tre bål, her jobbes det!

Turen tilbake er ren nytelse, studerer formasjonene i svabergene, de ulike lagene og fargene i fjellet. Som vanlig en liten kribling i magen når hurtigbåten passerer ikke mange meter unna med fossende bølger på slep. Alltid rart å se hvordan sjøen hever seg før bølgene når kajakken.

Tilbake i havna. Mersmak. Det må ikke bli lenge til neste tur, og gjerne en lengre tur!

Reklamer

Kvalitet, klær og holdbarhet

Everything we personally own that’s made, sold, shipped, stored, cleaned, and ultimately thrown away does some environmental harm every step of the way, harm that we’re either directly responsible for or is done on our behalf. (Yvon Chouinard i boken «Let My People Go Surfing«).

glidelås

Photo by khairilfz (cc)

Fleecegenser er et praktisk plagg, og her i familien har vi en del eksemplarer av arten – av både kjente og ukjente merker. Fleecegensere kan holde seg veldig godt lenge, og gjerne gå i arv mellom ungene. Men liten tue kan som kjent velte stort lass. Glidelåsen i halsen på disse genserene er ofte et kritisk punkt. Hvem har vel ikke erfart at glidelåsen går i stykker etter bare et par gangers bruk (blir sittende fast i bare en av sidene). Og dermed blir jo hele plagget adskillig mindre attraktivt å bruke. Det havner gjerne lengre og lengre bak i klesskapet – før det til slutt dessverre blir kastet. Det å eventuelt skifte glidelås i disse gensrene er ingen liten oppgave, og blir i praksis ikke gjort. Selve genseren i seg selv er god som ny. The devil is in the details, som det heter.

Because the overall durability of a product is only as good as its weakest element, the ultimate goal should be a product whose parts wear out at rouhgly the same time and only after a long life. (Yvon Chouinard, samme bok)

Dette bare som ett lite eksempel på klær som med normal bruk likevel ender opp med å ha kort holdbarhet. Glidelåser er ofte kritiske punkt. Andre klær tåler ikke normal vask, de krymper, blir skeive, mister fargene eller trykk, etc. Eller blir fort umoderne.

Noen klesprodusenter garanterer for levetida til plagget. Går noe i stykker, får du fikset det uten ekstra kostnad. Flott service! Jeg har en velbrukt Norrøna goretex skalljakke med slik garanti. Etter relativt kort tid i bruk, gikk også her glidelåsen i stykker ved at den delen en drar i, brakk av. Tilbake til butikken med jakka, og ny glidelåsholder ble satt på med en gang. Fornøyd kunde. End of story – nesten.

For ikke lenge etter, gikk glidelåsholderen av på ny. Samme problem. Denne gang ble en liten binders en akutt og midlertidig løsning, som viste seg å bli en mer permanent løsning. Og når den lille bindersen var utslitt, gikk jeg bare over til en litt større – for bedre grep.

Kudos til produsenter som tenker kvalitet i alle detaljer, for mer holdbare klær.

Grønn Hverdag har gode tips om klær.

Min afrikanske opprinnelse

Et av de store spørsmålene som kan dukke opp av og til, er hvor vi – jeg – kommer fra. Hvem var mine forfedre? Hvor og hvordan levde de? Hvordan var de? Hvordan var samfunnet de levde i? Mange spørsmål utledet av det første.

Jeg har derfor syslet en del med slektsgranskning, og stadig fått tak i mer informasjon om mine forfedre noen få generasjoner tilbake i tid. Som regel stopper tilgangen til opplysninger opp når en går 2-300 år tilbake i tid.

Nysgjerrigheten ble derfor vekket da jeg hørte om  et prosjekt i regi av National Geographic: The Genographic Project. Her samler de inn DNA-prøver fra de som melder seg til å delta i prosjektet. På bakgrunn av analyser av DNA-prøvene forsøker de å kartlegge hvordan mennesket har forflyttet seg fra opprinnelsen. Jo flere som sender inn, desto bedre vil kartleggingen bli.

Så jeg bestilte og mottok et prøvesett, utførte testprosedyren (skrape med en liten børste i munnhulen), sendte inn og fikk omsider en rapport som viser reiseruta til mitt Y-kromosom! Y-kromosomet overføres uendret fra far til sønn, fra generasjon til generasjon. Uendret, med unntak av mutasjoner som oppstår. Disse mutasjonene kalles markører, som også kan følges fra generasjon til generasjon.

Resultatene var kanskje ikke særlig overraskende, men likevel var det med en viss følelse av høytid jeg leste rapporten om hvor jeg kommer fra: På et kart var det trukket opp en lang reise som startet i det nordøstlige Afrika, i området ved Rift-dalen, kanskje i dagens Etiopia, Kenya eller Tanzania for ca 50.000 år siden.

M168 er navnet på markøren på Y-kromosomet til min først registrerte forfar – min afrikanske opprinnelse. Hans etterkommere ble den eneste slektslinjen som har overlevd utenfor Afrika. Han blir derfor en felles forfar til alle ikke-afrikanske menn som lever i dag.

Da isen over nord-Europa begynte å smelte for 50.000 år siden, fikk man en periode i Afrika med et varmere og fuktigere klima. Dette medførte at Sahara-ørkenen en tid ble til frodig savanne med et dyreliv som var jaktbart. Man fikk med andre ord en slags ‘korridor’ gjennom den tidligere hindringen som Sahara som ørken representerte. Samtidig utviklet mennesket økt intelligens, og man fikk forbedrede verktøy og våpen som samlet sett ga mennesket en mulighet til å utforske nye muligheter.

Andre markører i Y-kromosomet viser en reiserute via midt-Østen, Balkan, Spania (i tilflukt fra den siste istida i nord-Europa) og til slutt hit til nordvest-Europa – meg.

En kan bare fantasere om hvilke utfordringer, drama, liv alle disse forfedrene opplevde, og hvordan deres ferd var fra Afrika og – steg for steg – hit til et lite sted i Norge. Hver og en i en lenke direkte til meg.

Ser en det ut fra slike lange linjer, kaster det et annet lys over de diskusjonene som kommer opp med jevne mellomrom om innvandring, rase- og kulturblanding, nærmest som om dette er et nytt fenomen som nå skaper helt nye utfordringer. Innvandring, rase- og kulturblanding har pågått kontinuerlig i de titusener av år siden M168 og hans gruppe dro ut av Afrika gjennom Sahara og etterkommerne som siden har befolket blant annet Europa. Det samfunnet vi har i dag er resultatet (skapt av) av slike menneskeforflytninger.

Anbefaler flere å delta i dugnaden til The Genographic Project, slik at kartleggingen av vår felles forhistorie stadig blir forbedret. Det har betydning for vår forståelse av oss selv og av framtidige samfunnsendringer.