Endringsorientert politikk?

Regjeringskameratene er nettopp blitt enige om Statsbudsjettet for 2015. Klimatiltak har som ventet vært et vanskelig tema å bli enige om. Grønne avgifter for eksempel. Noen er eksempelvis fornøyde med at bensin- og dieselavgiften for en gangs skyld IKKE øker. Andre er fornøyde med at elavgiften øker. Øker med 1 øre. Kanskje er de sistnevnte fornøyde BÅDE fordi nettopp denne avgiften øker OG fordi det gir en god slump penger i kassa til andre tiltak (også klimatiltak). Hva vet jeg.

1 øre økt elavgift, hva betyr det for deg og din økonomi? Hvilken endring innebærer det for ditt strømforbruk framover eller din satsing på ENØK-tiltak? Finn frem kalkulatoren og kjør regnestykket basert på ditt årlige strømforbruk. 2-300 kroner mer i året for boligen, sier du? Under en krone om dagen, med andre ord. Et skuldertrekk.

Hvordan vil det slå ut for deg at bensin- og dieselavgiften ikke justeres opp neste år? Noen få øre literen spart. Regn litt på det ut fra dine kjørte kilometer i året. Det blir nok ikke rare beløpet.

Elbil-salget går derimot så det suser om dagen! Til og med i Midt-Norge snakker man om bortimot 200% økning fra salget i fjor (som igjen var dramatisk større enn året før det). Norges avgiftspolitikk for elbiler omtales internasjonalt, nettopp fordi denne politikken har utløst et særnorsk fenomen – elbilsalget vokser uhyre raskt. Elbilen er i ferd med å bli bilen for folk flest. Hvem skulle trodd det for få år siden? Avgiftsfritak, lav årsavgift, null bompenger, gratis fergebillett, kjøring i kollektivfeltet, ladestasjoner som dukker opp over alt – budskapet går tydeligvis inn.

Elbil-politikken virker. Den virker fordi den utgjør en vesentlig endring, ikke en marginal endring du ikke merker. Så enkelt.

Varslede katastrofale klimaendringer innen få tiår avverges ikke med marginale, nesten umerkelige årlige mikrojusteringer av politikken. Det trengs mer politikk av elbil-typen, politikk som nettopp skaper masseforflytninger i befolkningen og dermed i næringer som berøres (med både vinnere og tapere). Hurtig masseforflytning i klimanøytral retning er resepten fra FNs klimapanel. Hvert statsbudsjett er en gylden sjanse til å skape politikk som flytter de store massene i riktig retning og i tide. Vi har ikke mange slike gyldne sjanser igjen før det blir for sent, i følge klimaforskerne.

I 2050 har vi fasiten på om Norge nådde de store klimamålene våre. Det er bare 35 år til. Hvis vi til da ikke har nådd målene, har nok toget gått. Det eneste toget som gikk. Toget som skulle ta oss med inn i en fremtid hvor økningen i gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke overstiger to grader i forhold til førindustriell tid. To forhåpentligvis relativt trygge grader, ikke de 4-5 gradene vi er på vei mot nå. Kanskje vet vi svaret allerede i 2030. Mye må da være oppnådd. Når Norges beredskapsinnsats innen klimatiltak de siste tiårene blir evaluert i 2050 (og ved midtveis-evalueringen i 2030), kan det fort bli en svært stygg affære for alle med overordnet ansvar. Klimaendringene er fortsatt elefanten i beredskapsrommet.

Evalueringen kan bli ubehagelig om man ikke til da har oppnådd de masseforflytningene som behøves gjennom politikk av elbil-typen eller grovere kaliber. Hvert Statsbudsjett framover (blått, grønt eller rødt) må vurderes ut fra om klimatiltakene en blir enige om skaper vesentlige endringer allerede på kort sikt. Smådytting i riktig langsiktig retning holder ikke, selv om det skaper enighet i budsjettforhandlingene.

 

 

Reklamer
Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s