…der øst er vest…
Når en kommer inn på enkelte tema, slår det meg at holdningene våre gir et visst preg av å være ‘bakvendtlandsk’. Ta for eksempel økologisk mat.
Hvis vi starter med blanke ark, og stiller oss spørsmålet:
Hva skal jeg velge, når jeg a) kan spise ren mat, eller b) kan spise mat som er dyrket med en viss tilføring/sprøyting av ulike (og for deg ukjente) kjemikalier og stoffer?
I utgangspunktet skulle en tro at ren mat (uten kunstige tilsettingsstoffer) virket som det logiske valget. Med andre ord, en skulle tro økologisk mat ville vært hovedvalget for alle forbrukere. Og dermed skulle en tro at alternativet med mat som ikke er økologisk fremstilt, ville hatt en tung oppgave med å overbevise om at det likevel er slik mat som bør foretrekkes.
Men markedsandelen til økologisk mat viser jo at dette langt fra er situasjonen. Tvert i mot. Det gjennomføres stadig nye undersøkelser som prøver å slå fast om det faktisk er slik at økologisk mat gir noen helsemessige gevinster. Det synes som om det er en slags omvendt bevisbyrde, hvor det er den rene maten som er tiltalt og må bevise sin uskyld.
Pussig fenomen.
Jeg sier ikke at mat som ikke er økologisk er helseskadelig. Jeg peker bare på at i vårt samfunn er det den ‘unaturlig’ fremstilte maten som sees på som normalen. Økologisk blir – satt litt på spissen – gjerne sett på som det litt sære, eksentriske søskenbarnet til vanlig mat. Gjentar: Vanlig mat.
Noe av årsaken til at uøkologisk mat velges, er selvsagt at den er noe billigere enn økologisk mat. Spørsmålet er bare hva som er riktig pris. Hvis riktig pris er det det koster å fremstille mat på en for samfunnet bærekraftig måte, er det trolig økologisk mat som har riktig pris.
Forøvrig kan en bemerke at matbudsjettet til norske husholdninger aldri har vært lavere, sett i forhold til samlet inntekt.
Under overflata 
Oppdaget deg nå i farta, takket være at du gjorde meg oppmerksom på din eksistens på twitter, og vil bare legge igjen en lynkjapp reaksjon på et MEGET GODT INNLEGG om økologisk mat!
Såvidt jeg har erfart er det forøvrig prisen som gjør at folk velger ukritisk hva de dytter i seg og forretningene tjener også best på å selge det som er usunnest (se de enorme berg av sjokolade og potetgull og brus kontra frukt og grønnsaker) Men ironisk nok har du et heftig poeng i dette at det virker som om de rene og sunne valgene er satt til veggs på tiltalebenken og må bevise sin effekt. GALSKAP !
Takk for hyggelig tilbakemelding!
Usikker på om pris egentlig er det utslagsgivende. Kanskje heller manglende kobling mellom merkostnad og merverdi.
Flott tenkt. Dersom prisen på mat er utslagsgivende får man bruke mindre penger på noe annet, tenker nå jeg. Du er oppdaget via twitter, og herved lagt til i min bloggrull, if you don’t mind.
Takk for fint innlegg og for at du følger meg på twitter. Nå vil jeg følge deg.
Når det gjelder økologisk mat vil jeg gjerne at den blir mer tilgjengelig, at det har egen plass i matvarebutikken. Nå må jeg lete etter økologisk broccoli blant annen broccoli. Selv er jeg ikke kategorisk, men tilsetningsstoffene (e-ene) er ute av vårt kosthold for lenge siden. Det innebærer at all mat må lages fra grunnen av, også brød. Det blir fort en vane, og brødbakemaskinen er en god investering.
Hei Berit, takk for kommentar (som jeg ved en ‘inkurie’ ikke så før nå)! Enig i at økologisk må bli mer tilgjengelig – og synlig. Registrerer feks at økologisk melk nå utgjør 2,6 % av all melk som selges. Ikke enkelt å øke markedsandel noe særlig hvis det fortsatt skal være slik at du maks finner 4-5 liter bortgjemt i et hjørne i butikkhylla – hvis du er så heldig å finne noe i det hele tatt (skal ikke nevne Rema her). Kan jo undre seg over hvordan markedsandelen hadde vært hvis rollene var byttet om og økologisk dominerte hylleplassen…
Godt poeng med matlaging fra bunnen av. Bevisstheten om hva vi putter i oss tåler å heves noen hakk. 🙂